TKK 40 - RettOpp 10
Våren 2007 var det 2-årige prosjektet "klatring for funksjonshemmede" over. Prosjektet var finansiert med midler fra ekstrastiftelsen, og Sjur Nesheim hadde regien. 2 år med jevnlig frammøte i hallen hadde imidlertid gitt mersmak. Samtidig var det innlysende at å bruke klatrehallen hver for seg ville være vanskelig selv om den harde kjerne var sertifisert for inneklatring ved prosjektets slutt. Helst burde vi kunne fortsette med klatringen slik vi hadde gjort i prosjektet, fast tid der vi disponerte hallen. En smule organisering kunne være nyttig hvis ønskene skulle bli noe av.. Grete var dessuten litt inne i integreringsarbeidet til klatreforbundet med kontakter sentralt.
Gruppen kalte seg "RettOpp" og vi ble lovet klatretid i hallen etter sommerferien. Dessuten fikk vi blindeforbundet lokalt til å bidra med lønn til en instruktør.
Klatreforbundet, i likhet med andre særforbund, var pålagt ansvar for å gi tilbud også til funksjonshemmede. Både vi og styret i TKK så det som naturlig at RettOpp tok et tak her. Alt i september gjorde vi et stunt for å få flere interesert i klatring. På et helgearrangement i blindeforbundet med 20 deltagere ble en dag avsatt til klatring på korteidet. Her fikk andre synshemmede prøve seg under kyndig veiledning av oss og Sjur. I november (2.-4.) representerte Grete og Roger klubben på et integreringsseminar på Beitostølen. Her diskuterte forskjellige klatreklubber hvordan ansvaret for integrering skulle håndteres. Erfaringer og ideer derfra ble utvekslet på styremøte i TKK 5. november. Vi var blitt en del av klubbstrukturen.
Også i 2008 fortsetter gruppen med fast treningstid i klatrehallen. Problemet er at gruppen fremdeles bare består av den harde kjerne fra ekstraprosjektet. På høstparten arrangerer vi brattkortkurs i et forsøk på å få flere funksjonshemmede med på laget. 10 personer melder seg på. Kurset gjennomføres, og gruppen bruker av egen treningstid for å lære opp nykommerne. Etter kurset er vi noen flere på torsdagstreningen.
På vårparten 2009 foreslår Anne Fyhn, som da var kommet inn på banen som frivillig instruktør, en klatretur til Hamarøy. Byggmester Knut Høyvåg har et klatrefelt han mener kan tilrettelegges slik at det blir hensiktsmessig til bruk også for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi drar, klatrer, og prater med Knut om utfordringer med å bruke feltet slik det var da.
I august blir det arrangert nasjonal klatresamling for funksjonshemmede på Hamarøy. Vi deltar selvsagt. Der vi på vårparten måtte ta oss til feltet gjennom myr og kratt er det nå vei. Der vi slet med fotfestet under sikring, er det nå "stuegulv". Dette overgår det vi så for oss på våren. Prosjektet fikk da også tilgjengelighetsprisen fra Nordland fylkeskommune dette året.
Klatresamlingen, som var i regi av klatreforbundet, ble en suksess. Nye ferdigheter og utvidelse av det sosiale nettverket gjorde oss mer overbevist enn noen gang om at flere måtte med. På høsten brukte vi igjen av treningstiden for å arrangere brattkortkurs. Monika og Merete kom inn på banen. Igjen er det noen flere på torsdagsklatringen, akkurat som etter forrige kurs.
Vi føler oss godt integrert i TKK. Grete er med i styret for klubben (2010). Dessuten blir vi dratt med når klatreforbundet tenker på funksjonshemmede. På styremøte i TKK 14. desember blir RettOpp formelt opprettet som en undergruppe av klubben med et visst selvstyre.
Ny nasjonal klatresamling arrangeres i september. Kjell, Pk og Roger deltar fra gruppen. Været setter en stopper for planlagt uteklatring, men vi klatrer på Vulkan og Klatreverket. Veldig bra klatrehelg. Dessuten blir vi kjent med Knut Magne Aanestad. Han arbeider med et forskningsprosjekt om idrett og funksjonshemmede, og her vet jo vi en del. Dessuten har forbundet ansatt egen person, Anki, som arbeider med integrering. Det gir litt mer vind i seilene. Anki overlater markedsføringen av klatresamlingen til oss, og vi følger opp med en artikkel på forbundets sider.
RettOpp har fått smaken på uteklatring. Brentfjell i Skibotn ble utprøvd på høsten 2010. I 2011 følger vi opp med en weekend på Hamarøy, og ny weekend på Brentfjell i august. Disse weekendturene har høy sosial faktor, og alle som kan deltar.
Knut Magne er selv klatrer, og han deltar på Brentfjell. Han dokumenterer turen med en artikkel som får en viss spredning. Dessuten tilbringer han noen uker i Tromsø, observerer oss i hallen, og kjører dybdeintervju på hver og en i gruppen. I 2017 mottok vi phd-avhandlingen. RettOpp som fenomen var vitenskapelig dokumentert under navnet "Rocks climbing group".
Gruppen har siden 2011 fortsatt klatretreningen på fast tid i klatrehallen. TKK har overtatt ansvaret for instruktør(er) på inneklatringen. Etter hvert er mange unge klatrere blitt kjent med oss. På sommeren klatrer vi på kjente felt med enkel adkomst, og vi jakter på nye. Et felt utenfor Bodø ble testet av 6 fra gruppen i 2016. PK og Roger testet sperrebotten (Østfold) i 2017.
Etter 10 år er RettOpp fremdeles i full vigør, og et sabla bra treningstilbud for mennesker med syns- eller bevegelsesproblematikk. Gruppen har hele tiden bidratt til å selge inn dette budskapet med artikler i diverse medlemsblad samt foredrag for funksjonshemmede. Vi har også forsøkt å holde integreringstanken varm i klatrefobundet med en artikkel i ny og ne. Dessuten styrket gruppeidentiteten i RettOpp, ikke som funksjonshemmede som klatrer litt, men som klatrere med "en ubetydelig funksjonsnedsettelse". Egne t-skjorter for medlemmene var et legg i strategien. Prosjektet som tartet det hele må vel i så måte betegnes vellykket. TKK har integrert oss, og vi føler oss integrert.
På vegne av RettOpp
Roger Riise